Store digitale forskjeller i kommune-Norge

Store digitale forskjeller i kommune-Norge

Det er store digitale forskjeller i kommune-Norge, viser en fersk dybdeundersøkelse av forholdene for digital utvikling i de 30 største kommunene i Norge og Danmark. – Jeg er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi vil stoppe av manglende tilrettelegging for nettverksutbygging, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Motta nyhetsbrev fra Effektiv IT

For tredje gang siden 2012 har Telenor sammen med analysebyrået Nexia tatt temperaturen på hvordan nordiske byer legger til rette for digital samfunnsutvikling i Bredbåndsbyindeksen.

Møter utbyggingsmotstand

- Dessverre kan vi fortsatt møte motstand når vi bygger ut mobil- og bredbåndsnettet. Det har vi varslet om lenge. Flere ganger har telekombransjen fått lovnader fra regjeringen om at det skal tas grep for å få nasjonale graveregler som sikre rettferdig og effektiv utbygging. Første gang i regjeringserklæringen, så i 2015 da vi presenterte den forrige bredbåndsundersøkelsen. Vi venter fortsatt, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Bredbåndsbyindeksen har undersøkt 30 av Norges og Danmarks største kommuner og kartlagt digitaliseringstakten i tre kategorier: vilkårene for mobil- og fastenettutbygging og kommunale digitale tjenestetilbud. Til tross for noe forbedring i alle kategorier siden 2014, viser undersøkelsen at noen kommuner ikke ser betydning av å få bygget ut mer fast bredbånd.

[factbox id="1"]

Vil se nasjonale grep

- Innbyggerne og norske kommuner lider under mangel på en enkel og enhetlig nasjonal graveforskrift som sikrer like vilkår for å legge bredbåndskabler over hele Norge, slik som de har i Danmark. Ved å legge forholdene til rette for en forutsigbar saksbehandling har danskene sikret seg rask vekst i bredbåndsinfrastruktur, og med det rykket fra de norske byene i undersøkelsen, sier Svendsen.

Hvert år investerer Telenor over fire milliarder i infrastruktur. Det er halvparten av hele bransjens investeringer. Siden den første Bredbåndsbyindeksen i 2012 har over 20 milliarder kroner gått til bedre mobildekning og bredbånd. I tillegg kan man regne med ytterligere 20 milliarder fra de andre operatørene over samme periode.

Svendsen er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi kan stoppe av mangel på nettverkskapasitet.

- Digitalisering i offentlig sektor krever robust, sikker og høy kapasitet i mobile og faste bredbåndsnett. Store mengder data skal trygt lagres i skyen, og kunne sendes mellom behandler og pasient. Vi snakker ikke lenger om muligheten til å betale med e-faktura eller søke barnehage på nett, vi snakker om mye større mengder data, sier Berit Svendsen.

Danskene tar oss igjen

For første gang har danskene tatt topplasseringene i undersøkelsen. Øverst troner København, med et samlet resultat på 6,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Rett bak kommer Odense og Bodø på delt andreplass, begge med 6,2 som samlet resultat.

- Danmark har en sterkere nasjonal graveregulering som sikrer en jevnere utbygging. Ved å sørge for at hele landet har en felles digital grunnmur, unngår danskene at enkelte byer havner etter i digitaliseringskappløpet, sier seniorkonsulent i Nexia, Mikael Christiansson.

På topplisten i Norge troner Bodø, Skien, Trondheim og Bærum med en høy samlet score i alle kategorier.

- Dette er resultatet av å ha en sterk IKT-strategi, en stor vilje til å gi innbyggerne det de vil ha, og et godt samspill med telekomindustrien, sier Christiansson.

[factbox id="2"]

Mobil fremgang

Utbyggingstakten av mobilnettet viser god fremgang. Fra en samlet poengsum på 4,5 i 2014 viser undersøkelsen 5,5 i undersøkelsen fra høsten 2016.

- Vi møter større aksept for å plassere basestasjoner på kommunal eiendom. Vi tror innbyggernes sterke etterspørsel motiverer kommunene til å legge til rette for god dekning, forklarer Svendsen.

I likhet med tidligere undersøkelser er det fortsatt Stavanger (3,1 poeng) og Sandnes (2,1 poeng) som har størst begrensninger i mobilutbyggingen. I motsetning til resten av kommune-Norge går utviklingen i feil retning. I 2012 fikk Stavanger 5,7 og Sandnes 2,9 poeng.

- Vi får ofte avslag på utbygging av mobilbasestasjoner på grunn av en ubegrunnet strålingsfrykt. Ingen av våre installasjoner er i nærheten av å bevege seg over grenseverdiene fra Statens strålevern. Samtidig skal det nevnes at jo dårligere dekning det er, jo mer energi må mobilene sende ut for å søke seg til nærmeste basestasjon. Vi håper å se en bedring her de neste årene, ikke minst fordi neste generasjons nettverk 5G vil kreve større tetthet av basestasjoner, sier Svendsen.

Best i digitalklassen

Til tross for negativ utvikling innen mobilnettutbygging er Stavanger blant de beste i klassen til å tilby gode digitale tjenester til innbyggerne sine. Av de 30 kommunene undersøkelsen har sett på, kommer Bærum, København, Trondheim, Stavanger og Århus best ut i denne kategorien.

- Dette er kommuner som viser solide prestasjoner i digitaliseringen av sine tjenestetilbud. Skillet mellom foregangskommunene og de andre, er gode planer og prosesser for å utvikle smarte byer, digitalisering og velferdsteknologi. Kommuner med sviktende kapasitet i nettet vil slite med å holde tritt med utviklingen fremover, avslutter Svendsen.

Til toppen