​Nytt makerspace lanseres i Norge

​Nytt makerspace lanseres i Norge

Oslo vitensenter og Teknisk museum åpner en innovativ og digital sløydsal, Teknoteket makerspace, et sted ingen vil forlate uten å ha testet sin skapeglede. Byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie, forestår åpningen.

  • SW/HW
Motta nyhetsbrev fra Effektiv IT

Oslo vitensenter og Teknisk museum tar satsingen på maker-bevegelsen et steg videre: I 2013 arrangerte Teknisk museum og UiO, som de første i Skandinavia, Maker Faire. I 2014 ble suksessen gjentatt og fulle hus vitnet om enorm interesse. Nå lages det ikke bare en festival, men det er utviklet en hel avdeling for skapeglede i museet. Målet med Teknoteket makerspace er å inspirere barn og unge til å lage ting selv. Teknoteket makerspace ved Oslo Vitensenter er etablert i samarbeid med Norway Makers, med støtte fra Sparebankstiftelsen DnB.

Skapekraft, den nye oljen

[factbox id="1"]

- Vi kombinerer tradisjonell teknologi fra tresløyden, med moderne teknologi fra digital fabrikasjon i vår nye avdeling. Makerspacet skal være et sted du ikke forlater uten å ha skapt noe fysisk, sier prosjektleder for makerspacet, Jon Haavie. Det er viktig at iPad-generasjonen som vokser opp i dag, ikke bare blir forbrukere, men at de finner glede i å skape selv. Etableringen av makerspaces er viktig for å inspirere en ny generasjonen kreative hoder som kan ta over stafettpinnen etter oljen. Skapekraft er den nye oljen, sier Haavie entusiastisk.

Skape selv med innovativ og tradisjonell teknologi

Makerspacet ved Oslo Vitensenter skal ha aktiviteter for publikum i helger og ferier i tillegg til et omfattende skoletilbud. Allerede i sommer kan man skape fabelaktige konstruksjoner, lage oppfinnelser med elektronikk eller bygge fantasifulle biler, som kan kjøres på den gigantiske bilbanen. For å få det til, kan alt fra hammer og sag på høvelbenken, loddebolter, innovative elektroniske byggesett, 3D-printere og laserskjærere tas i bruk.

En ny industriell revolusjon

Ny teknologi er i ferd med å gjøre produktutvikling, markedsføring og produksjon billigere, raskere og mer tilgjengelig for flere. Teknologi som før var forbeholdt større bedrifter, er nå tilgjenglig for amatører. Eksempler på dette er digitale fabrikasjonsverktøy som 3D-printere, som før kostet flere hundre tusen i innkjøp og krevde spesialkompetanse, men som nå kan kjøpes som byggesett for noen hundre dollar og benyttes til prototyping av nær sagt hvem som helst. En utbredt delingskultur koblet med sosiale medier skaper grobunn for internasjonale utviklingsfelleskap og «coworking spaces».

Folkefinansieringstjenester som Kickstarter og Indiegogo bidrar til å finansiere småbedrifter med milliardbeløp og skaper fremvekst av små selskaper med potensielt stor innflytelse. På samme måte som internett og skytjenester har senket barrierene for å opprette en bedrift, gjør nye teknologier og verktøy det enklere å starte produktutvikling og produksjon av maskinvare. Veien fra idé til produkt til bedrift har aldri vært kortere, og denne bevegelsen – «the maker movement» – omtales som en del av en ny industriell revolusjon.

Til toppen