Applikasjonene som setter pasientene i sentrum

Applikasjonene som setter pasientene i sentrum

Fellestrekkene ved løsningene for helsevesenet som NTNU Technology Transfer arbeider med er at de har et sterkt faglig utgangspunkt, skal være brukervennlige og sette pasientene i sentrum.

  • SW/HW
Motta nyhetsbrev fra Effektiv IT

Helsevesenet har ikke vært flinke nok til å bruke pasienter som ressurs i behandlingen, men både de og deres pårørende vil gjerne bidra til at behandlingen blir best mulig. Da tror vi bruk av smarttelefoner og nettløsninger som kommunikasjonsplattformer er den mest effektive måten, sier Eivind Andersen, ansvarlig for helseområdet i NTNU Technology Transfer (ofte kalt TTO). Dette er kommersialiseringsenheten til NTNU og alle sykehusene i Helse Midt-Norge. Her tar man ideer utviklet innenfor universitets- eller sykehusmiljø, vurderer om det er en anvendelse for dem og eventuelt utvikler ideene til et kommersielt resultat. Utviklingsarbeidet skjer i fellesskap med idéhaveren og tilhørende fagmiljø. TTO er altså verktøykassen for ideene.

Kommersialisering på ulike måte

– Siden vi startet i 2003 har vi fått inn over 1000 ideer. Dette har munnet ut i nærmere 60 nye selskaper innenfor alle sektorer og omtrent like mange lisensavtaler. Slike avtaler er en alternativ måte å kommersialisere ideen på, der en eksisterende industribedrift for eksempel lisensierer patentet på ideen, forklarer Andersen. For to år siden kjøpte det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge seg inn i TTO fordi de så behov for en verktøykasse for innovasjon for sine ansatte. Det innebærer at TTO nå hjelper til med kommersialisering av ideer fra nesten 20 000 ansatte i universitets og helsesektoren.

Voldsom vekst: E-helseapplikasjoner

Og forskjellige ideer har kommet inn fra sykehusene, alt fra innovative operasjonsinstrumenter til nye medisiner. For nærmere to år siden begynte de arbeidet med e-helsekonseptet Eir, men mer om dette senere.

– Da var det flere klinikere som fikk ideer til enklere applikasjoner. Dette er spennende fordi vi vet at e-helseapper og m-helseapper kommer. Veksten er voldsom i USA, også av kommersielle produkter. Vi følte at vi måtte henge med og skaffe oss erfaring gjennom å lage konkrete e-helseløsninger – både små applikasjoner, men også større systemer. Vi har dratt i gang flere utviklingsprosjekter, deriblant tre som nå er under brukertesting eller på vei til det stadiet, sier Andersen.

Bedre kontroll over medisinering

Applikasjonen MediTake bygger på en idé fra Sykehusapotekene, et egen helseforetak i Helse Midt-Norge. Utgangspunktet er at det er en fordel om pasientene kan ha medisinlisten sin tilgjengelig på sin egen telefon, ettersom man oftes har den meg seg overalt. Det gjelder spesielt pasienter som tar flere ulike medisiner og har litt komplisert medisinering.

– Det vil si at man trenger en påminnelse når man skal ta medisinen sin, men også for fagmiljøets del er dette gunstig. Det er en fordel å kunne registrere når pasientene tar medisinen, siden det er et stort problem dersom pasientene tar medisiner feil; på galt tidspunkt, for liten eller for stor dose, fremhever Andersen. Dette er altså en applikasjon som kan bidra til at brukeren får full oversikt over egen medisinbruk med registrering av når medisinen er tatt. Det er ingen form for sending av egne data knyttet til appen, alt ligger lagret lokalt på mobiltelefonen.

– Vi har gått inn for å lage den veldig intuitiv. Det pågår for øyeblikket brukertesting og appen er planlagt lansert før sommeren, sier Andersen.

Smertedagbok for migrenepasienter

Dernest har TTO sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs Hospital og NTNU utviklet applikasjonen Hodepinedagbok.

– Sammen med dette sterke fagmiljøet lager vi en app som gjør at migrenepasienter lett kan registrere anfallene sine, hvor sterke de er og hvilke medisiner som er brukt. Dette gjelder både forebyggende medisiner og hvilke som brukes som smertestillende, opplyser Andersen. Denne applikasjonen vil da vise en kurve over hvordan migreneanfallene er, ut i fra hvilke medisiner som er tatt. Dette er noe man nå gjør på papir. Det nye er at dette er en app som lagrer kurvene slik at de kan vises til fastlegen eller til en spesialist. Dette er nyttig for legene, slik at de kan se på kurvene hvilke medisiner som har hatt effekt.

Når man er under utredning for migrene, er det vanlig å prøve ut forskjellige medisiner for å finne dem som er best egnet for den enkelte pasient. Dette er en effektiv måte å stille inn hvilke medisiner som er virkningsfulle, forklarer Andersen og legger til at de som står bak appen tilhører ekspertisen i Norge når det gjelder forskning og behandling av migrene.

Registrering av livmorvekst

Den tredje applikasjonen som TTO arbeider med, er en graviditetsapp for registrering av symfyse-fundusmål. Ideen kommer fra Kvinneklinikken ved St Olavs Hospital. Ved svangerskapskontroll fra uke 24 undersøker lege eller jordmor alltid om magen har vokst siden forrige kontroll. Avstanden mellom symfysen og toppen av livmoren måles da med målebånd, kalles symfyse-fundusmål og blir tegnet inn på helsekort for gravide. Målingene danner en kurve som viser fosterutviklingen. Dette gjøres for å passe på at fosteret vokser som normalt.

– Symfyse-fundusmål er et standardmål som blir tatt av alle gravide, og fagmiljøet rundt fosterutvikling ved St. Olavs Hospital har kommet fram til at den gravide kan utføre disse målingene selv, utenom kontrollene hos lege eller jordmor.

Når målingene legges inn i appen får den gravide en kurve som sammenlignes med normalkurver. Dersom utviklingen er avvikende fra normalen, vil applikasjonen foreslå at det tas kontakt med jordmor eller lege, sier Andersen. Han presiserer at appen ikke erstatter kontroller hos jordmor på noen måte. Den gir derimot et tillegg og gir fin input til jordmorkontrollene.

– Siden det er få besøk hos jordmor i løpet av graviditeten, blir det tilsvarende få målepunkter. Med denne appen kan man få mange målepunkter til å lage kurven. Det viktigste er ikke helt nøyaktige målepunkter, men at målene er tatt på samme måte, hver gang. Her er det utviklingen som er interessant, forklarer Andersen. Denne appen planlegges lansert før sommeren.

Bakgrunnen for satsingen på e-helse og m-helse hos TTO er ikke noe mål om kommersiell gevinst i første omgang, derimot å etablere en ny type kommunikasjon mellom helsevesen og pasienter.

– For oss er det spennende og relevant at de fagtunge miljøene, som er knyttet til sykehus og universitetsmiljø, kan være med å utvikle apper med stor klinisk nytteverdi. Internasjonalt finnes det rundt 40 000 helseapplikasjoner. Mye av dette er dårlig, og derfor er det en krevende øvelse å finne frem til de få, gode appene. Vi ønsker derfor å lage helseapper som folk trenger med et innhold som er faglig basert – og ikke minst – der spesialistene er involvert. Når vi lager enkle apper på denne måten, kan vi dessuten observere hvordan pasienter gjør sitt for å logge sine symptomer, oppsummerer Andersen.

EIR - storsatsning på e-helseplattform

Ved siden av applikasjonsutvikingen har TTO har et større prosjekt som heter Eir som er for kreftpasienter.

– Slik det er nå, blir ikke smerter, symptomer og plager hos kreftpasienter kommunisert på en særlig god måte. Vi er med på et spennede utviklingsprosjekt der pasientene igjennom webløsninger kan kommunisere med lege og sykepleier. F eks kan pasienten ved hjelp av et nettbrett på venterommet på poliklinikken registrere sine symptomer og behov. Her svarer pasienten på spørsmål om f eks sterke smertene er, og markerer på et kroppskart hvor smertene sitter. Her er det lagt inn smart spørsmålsstilling, det vil si at pasienten får nye spørsmål etter hvordan tidligere svar blir gitt.

Sammendraget av svarene blir umiddelbart sendt over til kreftlegens PC slik at han kan ta utgangspunkt i disse ferske registreringene, og dermed kunne ha en målrettet konsultasjon med pasienten. Dette arbeidet skjer i samarbeid med professor Stein Kaasa ved St. Olavs Hospital og NTNU. Han er en kjent størrelse på internasjonalt nivå innenfor lindrende behandling. Kaasa mener at pasienten åpner seg mer når han kan fortelle om sine symptomer i ro og mak i stedet for å svare når han er inne hos legen. For mange pasienter er konsultasjonen en litt mer stressende situasjon. Hypotesen er at denne tilnærmingen skal gi mer relevante data, sier Andersen.

Planen videre for prosjektet er at når pasienten har begynt med sin lindrende behandling, skal pasienten oppdatere sine symptomer rundt kreftsmertene og andre kreftrelaterte symptomer, som for eksempel angst, gjennom en nettbasert løsning.

– På denne måten får man et kommunikasjonskonsept for samhandlingen mellom pasient og helsetjenestene. Dette konkrete prosjektet har flere anerkjente, store europeiske kreftsykehus nå knyttet seg til og de ønsker å være med i den videre utviklingen, sier Andersen.

Den store forskjellen mellom Eir og appene er at mens appene er enkle løsninger for lagring av data på telefonen, skal Eir være en e-helseplattform som selvsagt har i seg krav til at sikring av data i tråd med de sikkerhetskrav som er i helsevesenet. Helse Midt-Norge egen IT-avdeling, Hemit, er også involvert i utviklingen.

Til toppen